“Jeg skriver, men jeg publiserer ikke”, sa jeg til henne. Og så begynte jeg å lure på hvorfor. Hvorfor alle ordene fortsatt er innenfor permer, eller halvferdige innlegg i form av memorerte stikkord. Det er kanskje fordi det jeg ikke publiserer er mitt, kanskje fordi jeg tror du ville synes det er kjedelig. Kanskje fordi ord er finest med blyant.
Men bloggen begynner på nytt nå. Det er fordi det regner.
Ikke bli skremt av bloglovin. Det er bare meg. Som vil vite hva du tenker. Når du tenker det.
jeg skjønner meg ikke helt på bloglovin altså… må jeg registrere meg der, for at feks du skal kunne følge meg der? :]
nope, du må ikke gjøre nada